Ukontrollert hogst, balsa og vår grønne energi.

 

Balsa og vindkraft. Sent i 2019 fikk landsbyen Ewegono i Ecuadoriansk Amazonas, der det bor familier av Waroni-folket, besøk av fremmede skogsarbeidere. De søkte etter balsa. Balsa brukes som kjernemateriale i bladene på vindturbiner, omgitt av et beskyttende lag av glassfiber. Utbygging av vindkraft på land og til havs var i eksplosiv vekst og etterspørselen etter balsa fra USA, Europa og ikke minst Kina eksploderte tilsvarende. Balsa-eksporten fra Ecuador, som på 2000-tallet hadde ligget på rundt 100 mill. USD i omsetning årlig vokste i 2020 til nærmere 1000 mill. US-USD. Ecuador står for mer enn 75% av balsaproduksjonen i verden.

Ukontrollert hogst og landskapsinngrep. Landsbyboerne i Ewegono stilte seg innledningsvis til rådighet som skogsarbeidere og kunne tjene opptil 150 USD per dag. Lokalt var dette en formue. Noen av de tilreisende hugde med tillatelse fra lokalbefolkningen, men ganske snart ble hugsten fri-for-alle, ukontrollert og store mengder balsa ble kjørt bort med store lastebiler. Skogen degraderte og vegetasjon i området ble skadet. Balsa er hurtigvoksende og oppnår optimal tetthet for dette formålet etter 7 år. Balsa er heller ikke viktig som carbon-lager. Men ukontrollert hogst fordriver dyreliv og reduserer naturmangfold, med det det fører med seg. Økt flomrisiko i utsatte områder vil også være en konsekvens av slik skogsdrift i områder som dette.

Grønt skifte som drivkraft. Drivkraften bak var som allerede nevnt økende etterspørsel etter vindkraft som del av et grønt skifte. Kapasiteten på 2000-tallet økte med 9% per år. For så å ta helt av i 2000 med en økning på 24%. Vindparker i USA og Kina stod for 60% av denne veksten drevet frem av tidsbegrensede utbyggingsavtaler og finansierings-betingelser. Viktig drivkraft var også teknologiutviklingen. Mens vindmøller på 80-tallet hadde blader på 15-meter ble møllene nå bygget ut med blader på 100 meter. Et slikt blad krever 150 kubikkmeter balsa.

Teknologiutvikling, men balsa vil fortsatt være viktig. Flere vindmølleprodusenter har etter hvert etablert egne plantasjer i Ecuador. Det er også teknologiutvikling rettet mot å erstatte balsa som kjerne-materiale i vindmølleblader. PET-skum fremstilt av resirkulerte PET-flasker er et alternativ. Det er antydet at PET-skum som i 2018 dekket 20% av behovet, innen 2023 vil dekke 55%, men at etterspørselen etter balsa også fremover vil ligge på dagens nivå først og fremst fordi Kina fortsatt vil bruke balsa som i deres regnestykker vil være en billigere løsning enda noen år fremover.

Bærekraftig balsa produksjon for fremtiden? Waroniene planlegger å starte eget selskap for å høste balsa på en bærekraftig måte og selge til en rettferdig og regningssvarende pris. Andre folkegrupper i området har tilsvarende planer. Håpet er at forbrukerne av grønn-vindmølle-energi vil bry seg slik at man kan opprettholde en sosialt og miljømessig bærekraftig standard på produksjon og omsetning. Men dette forutsetter at f.eks. en person i Oslo som lader sin elektriske bil med energi fra balsa som er kjøpt illegalt i Amazonas bryr seg så mye at han protesterer. Og at kinesere gjør det samme. 

Denne posten bygger på en artikkel i The Economist fra 30januar i år.